Ingen virksomhet befinner seg i et vakuum og der er jo nettopp samspillet med omverdenen som skaper resultatene virksomheten skal leve av. Enhver som driver forretning må med andre ord være seg sine interessentgrupper bevisst. Uten å ha identifisert disse og analysert hvordan man best kan spille på lag med dem vil det være vanskelig å lykkes i å slå seg frem på markedet. Et særtrekk ved god ledelse er å ha gode relasjoner til alle sine interessenter, eller «stakeholder» som man gjerne kaller det på engelsk.
Eierne og styret
Interessentene kan være både interne og eksterne. Blant de interne interessentene som en ledelse alltid må forholde seg aktivt til er vel kanskje eierne de aller viktigste. Det er tross alt deres penger som satses og de som når som helst kan sette kroken på døra dersom de skulle ønske det. Men det gjør jo sjelden eiere. I alle fall ikke uten videre. De eier jo rett og slett fordi de tror på virksomheten og dens forretningsidé. Ofte vil de selv ha gode kunnskaper om produktene, bedriften og det markedet den opererer innenfor. I så henseende vil eierne ofte ha egne synspunkter på hvordan bedriften skal utvikle seg. Dette kan naturlig nok skape konflikter mellom daglig ledelse og eierne, men dersom det finnes kloke mennesker på begge sider så vet de å utnytte hverandres kunnskaper og egenskaper i et verdiskapende samspill.
Mellom eierne og daglig ledelse finnes normalt et styre som eierne har pekt ut for å ha det overordnede ansvaret for virksomheten og for at den utvikles i tråd med det som er eiernes langsiktige intensjon. En del av den oppgave er å ansette daglig ledelse. Det er kanskje den viktigste jobben styret har for daglig leder er jo den personen som skal iverksette og gjennomføre de strategier og tiltak som styret beslutter. Derfor er det også viktig at det er et godt samspill mellom styrets ledelse og daglig leder. Kommunikasjonen dem i mellom må være god og åpen for at gjensidig tillit skal kunne oppstå. Uten gjensidig tillit, intet grunnlag for videre samarbeide. Så ser man da også ofte at ledere slutter på kort varsel med den begrunnelse at styret ikke lenger hadde tillit til vedkommende, eller at daglig leder ikke lenger fant den støtte og «upbacking» i styret som en leder er avhengig av.
