Europas rikeste mann er en spanjol ved navn Amancio Ortega. Han har tjent sin enorme formue i all hovedsak på én vare: klær. Han er eier av blant annet kleskjeden Zara, som de fleste nordmenn er kjent med. Han har blitt spurt ved en rekke anledninger hva som er hemmeligheten med hans forretningsvirksomhet, og hvordan han har klart å bygge opp en så stor bedrift og samtidig investert så lite i reklame. Én ting blir trukket frem gang på gang; beliggenhet. Zara selger fast fashion til lavpris, og det er lett å tenke seg at de blir kategorisert sammen med andre lavprismerker. Men Zara her et eksklusivt preg, og de har klart å bygge den merkevaren med langt mindre reklamebudsetter enn f.eks. H&M. Ved å plassere butikkene sine i de mest lukrative lokalene, omringet av andre, langt mer eksklusive merker, oppfatter vi dem som en del av deres klubb, og de trekker shoppere som uansett er i distriktet.
Norske kjøpesenter er klassisk eksempel
Norske kjøpesenter er klassiske eksempler på hvordan dynamikken ellers fungerer. Fordi senteret i seg selv trekker kunder, er det lettere å overleve som butikk på innsiden enn det er på utsiden. Butikkene drar nytte av et felles markedsføringsbudsjett som alle nyter godt av uten at det krever store investeringer fra hver enkelt butikk. Kjøpesentrene tilrettelegger for kundevekst på mange måter som kunder kanskje ikke tenker over. Flust med parkeringsplasser, store matbutikker, arrangementer i fellesområdene, prestasjonsbaserte leiepriser og fellesreklame er alle virkemidler som styrker lønnsomheten for leietagerne. Tilbords har illustrert tydelig denne forskjellen, ved å måtte legge ned butikker på utsiden, men beholde butikken på Sandvika Storsenter. Det kan komme flere Tilbords butikker senere, men de vil trolig måtte inkludere denne lærdommen i sin strategi når de planlegger plassering av butikker i årene som kommer. Det er lett å tenke på den typen samfunnsendringer som negative, men er de egentlig det? Det er i kapitalismens natur at forretningsvirksomheter sentraliseres, og kjøpesenter er en helt naturlig utvikling i et samfunn som har blitt langt mer kjøpekraftig de siste femti årene.
Et tegn på velstand
Kjøpesenter dukker opp fordi folk bruker mer penger, og folk bruker mer penger fordi landets økonomi er styrket. Til alle tider har generasjoner etterhvert som de har blitt eldre klaget over generasjonene som etterfølger dem. Alle endringer blir sett på som til det verre – uetiske, uromantiske og drevet frem av penger. Uhindret kapitalisme er ikke nødvendigvis et gode, men det er viktig å også se den andre siden. Varmen i huset ditt, den varierte maten i kjøleskapet, gratis helse- og skolevesen, bilen du kjører, skiene du ble født med på beina og Macbooken du blogger på er alle resultater av at kapitalismen har fått vokse frem. Den kan medføre samfunssforskjeller og korrupsjon, men den har også brakt større velstand enn våre forfedre kunne drømme om. Fattige i Norge lever bedre enn kongelige gjorde for to hundre år siden. Man kan kanskje hindre urininfeksjon med tranebærjuice , men det føles trygt å ha antibiotika og rene sykehus om infeksjonen skulle spre seg.
